Selv om jeg har gjort mye forskjellig i sommer, så har jeg gjort aller mest av en aktivitet; nemlig å gå tur. Jeg har vært på tur hver dag. Oftest to turer pr. dag. Med elghunden Miko på lån i tre uker, har dette vært en fornøyelse. Han er rolig og fin og drar sjelden i båndet. Når jeg vil småjogge, så småjogger Miko, når jeg er sliten og må gå, så er han sannelig med på det også!
Jeg har gått på noen flotte fjellturer og kjent friheten ved å stå på en fjelltopp, men jeg har enda flere turer på stier og skogbilveger i Nes. Da går jeg ofte gjennom tett grønt løvverk. Det å bli omsluttet av grønt på alle kanter føles veldig harmonisk og fredfullt. Det er ikke for ingenting, at man anbefaler grønt på steder det skal være svalt og rolig, som for eksempel på soverom. For min del, puster jeg inn frisk luft, lar synsinntrykkene berøre meg og styrke meg.
I følge gammel yogateori skal grønt virke styrkende på hjertecharaet midt i brystet. Ved å åpne hjertet for det vakre og harmoniske i naturen, mener jeg, at en kommer i følelsesmessig ballanse og harmoni. Ved å føle at hjertet er åpent, vil en lettere kunne ta imot det andre mennesker gir. Og en vil heller ikke ha så stort behov for å holde tilbake, men kan lettere gi av seg selv. Så turer ute i naturen er gjør oss til hele mennesker! Det er en helbredende kraft i bjørkeløv som danser i vinden! Lyden av småfugler som blir skremt opp av buskas, bryter stillheten og bringer liv inn i landskapet. Å gå rolig inn i det grønne og bli en del av det, er en fin meditasjon! Du er ikke alene, men en del av helheten.
Jeg har visst lenge vært glad i å være nær naturen, i naturen. Her er et lite dikt jeg skrev i 2008.
Berrføtte tær i graset
Eg har alltid likt å gå berrføtt i ute i sommargraset,
strekkje på tærne og kjenne det mjuke underlaget.
I all slags vær likar eg å kjenne naturen under fotsålen
morgonens doggdråpar og lunt gras ved høglys dag.
Eg kjenner sommarkjensla når meg når eg trør ut i graset,
det er ikkje lenger nokon avstand mellom naturen og meg.
Som ein naturdiva flagrar eg ut i min lyse nattkjole og
dansar min berrføtte sommardans mellom epletrea!
( Gunn Sissel, 2008)