Jeg drar opp et garn for første gang i mitt liv.
Acro – yoga!Ofte må en gjøre ting en ikke kan fullt ut, og som kanskje skremmer en litt…Når en står der litt usikker og lurer på om en tør, da kreves det litt mot. For en vet ikke utfallet, og en vet ikke om en kommer til å lykkes..En må bare trå til og håpe det beste!
Disse anledningene er gull verdt! En får en ny erfaring. Kanskje lykkes man? Da har man kanskje fått smaken på noe som kan bli en ny hobby eller viktig aktivitet i livet…Noe man kan bygge videre på. Eller man lykkes ikke helt, men man har forsøkt; og kan være veldig fornøyd med seg selv! Jeg tror det er viktig å lære seg selv å kjenne. Om man aldri utfordrer seg selv, men «vrir seg unna», går en glipp av mange sjanser og mange berikelser i livet.
Jeg tar jo bilder av alt mulig. Og jeg lar andre ta bilder av meg. Legger her ut et par bilder, der jeg gjør ting jeg slettes ikke kan…
Yoga har gjort at jeg har måttet kaste meg ut i ting jeg ikke kan. Jeg har fått god øvelse på matta. Jeg har øvd meg på å være tålmodig og tilstede. Jeg har tatt små skritt framover. På denne måten har jeg lært meg selv bedre å kjenne. I yoga ønsker en å bli myk og sterk! Det er noe en også kan bli innvendig/i sinnet. Myk og sterk. Rett og slett. Ja, takk begge deler!
Arbeidet er også en arena hvor man prøver nye ting. «Gunn Sissel, kan du ta noen elever ut i båt?» «Ja, det går fint!» «Og så må dere ta opp et garn der ute!»Ooooops, jeg begynner å stotre og stille noen rare spørsmål…»Hvor er det garnet?» «Hvordan er det festet?» » Skal jeg bare dra det opp i båten?..»
– Jo klart jeg skal gjøre det!!!
( Det gikk faktisk fint! Rett og slett! )